Wednesday, June 11, 2014

Ambulanse

Fredag var jeg i en ulykke. Jeg og sykkelen min møtte en ambulanse i utrykkning. Det var et heldig uhell, jeg har ingen brudd, ingen indre blødninger, ingenting, men i går måtte jeg følges hjem av Røde Kors sin offerrådgivning, fordi jeg ikke klarte å gå i gatene selv. Hun sa at jeg fortsatt er i sjokk. At det er langt igjen ennå. 

Jeg har ikke lyst til å være i sjokk. Jeg har lyst til å sykle til stranda og bade. Jeg har lyst til å grille i parken. Jeg har lyst til å drikke øl med vennene mine på en eller annen bodega, jeg har lyst til å nyte sommeren. Men jeg klarer ingenting av dette, for jeg er så redd at jeg nesten ikke klarer å gå over veien til butikken. Eller å lage mat. Eller å tenke. I stedet kommer vennene mine hjem til meg, og så drikker vi litt te, og så gråter jeg. 

I morgen drar jeg til Norge, for å være med på Oslo Comics Expo, noe jeg har gledet meg til veldig lenge. Jeg hadde gledet meg til å møte de andre i Norge som lager tegneserier, som leser tegneserier, til å møte venner som kanskje ikke bryr seg om tegneserier, men som bryr seg om meg. Og jeg gleder meg fortsatt til det. Det blir bare ikke så lett. Men jeg håper vi ses der likevel, for livet er til for å leves, og jeg er så glad for at jeg lever. 




5 comments:

  1. Skjønner godt at ein slik opplevelse sitt i kroppen! Håper OCX blir fin likevel, og eg gler meg til å sjå deg! <3

    ReplyDelete
  2. Frøydis <3 Det kommer til å gå bra. Det gikk bra, heldigvis. Og sånn skal det fortsette. Hu!

    ReplyDelete
  3. Du kjenner ikke meg, en tilfeldig leser av bloggen, boken og en følger på Insta (nå høres jeg ut som en stalker, men jeg er ikke det altså!), men hvis noen gode tanker fra en fremmed kan hjelpe litt på sjokket, får du de av meg.

    ReplyDelete
  4. Ja, det var så fint å møte deg også, Anja! Håper på flere møter i framtiden :)

    Linda: <3

    Linn: Ja! Sånn håper vi det fortsetter. Å gå bra. For alle.

    Anonym: Takk for gode tanker! De tar jeg med meg :)

    ReplyDelete